For fem år siden ble Kristin syk.
For syk til å jobbe, men uten en diagnose er hun ikke syk nok til å motta ytelser som AAP eller uføretrygd.
Hun har levd på sosialstønad i fem år, og etter at faste regninger er betalt har hun ca 2000 kr i mnd å leve for.
500 kroner i uka, er ikke veldig mye å rutte med.
Det skal svært lite til for å ødelegge den skjøre økonomien. En tur til legen, eller å hente ut medisiner, kan "spise opp" store deler av et månedlig budsjett.
Å delta på sosiale ting utenom å besøke venner er nesten umulig, fordi det er så mye som er lagt opp til å koste penger.
De fleste kan klare seg med lite penger over en kort periode. Når det blir måneder og år er det svært vanskelig, og det påvirker livskvaliteten kraftig.
Hadde du klart deg med 500 kr i uka?
Som skal dekke mat, klær, sko, kollektivtransport, vinterklær, ferie, bursdagsgaver til familie og venner og et sosialt liv. Kaffekoppen når du er ute og rusler, å gå på kino, delta på sosiale arrangementer, og kanskje du liker å ha med deg en blomst når du er invitert på besøk?
Kristin forteller at det var tøffest i starten. Det føltes pinlig og veldig ydmykende.
Etterhvert har det gått seg til, og hun sier at hun har blitt veldig god på å finne lure løsninger på alt mulig.
"Det går seg som regel til", smiler hun og sier.
Det hjelper nok på at hun har et lyst sinn og ser positivt på situasjonen, når det først er slik det er.
Kristin har falt mellom de fleste NAV-stolene pga sin helsesituasjon. Å motta sosialtrygd er ment som kortvarige løsninger, og er ekstremt slitsomt og vanskelig i lengden.
Å leve på et eksistensnivå i flere år, er uutholdelig.
Heldigvis har Kristin blitt tatt godt i mot på Nav, og har fått god støtte av sin saksbehandler. Saksbehandleren har vært hjelpsom, og det var hun som fortalte at det var mulig å oppsøke Fattighuset for å hjelp.
Det er fire år siden Kristin fant veien til Grønlandsleiret, og Fattighuset for første gang.
Hun gikk hit helt alene første gangen, og stilte seg i fredags-køen.
Opplevelsen da hun kom inn i matudelinga for første gang, var veldig god. Hun fikk god hjelp av de frivillige her, og det var en god følelse å kunne ta med mat hjem.
Hver eneste fredag kom Kristin hit for å hente mat.
En stund kom hun sammen ei venninne, og etterhvert ble hun kjent med flere andre i køen.
Det å stå sammen andre i køen hver fredag, ble også en god sosial opplevelse.
Stemningen i køen kunne være veldig god.
Dessverre så er det til tider snedige forsøk på å snike litt, men det lærer man seg å si fra om etterhvert, sier Kristin og ler.
Etter tre og et halvt år, begynte Kristin så smått å hjelpe til med å jobbe som frivillig.
I fjor sommer begynte hun og ei hun hadde blitt venn med i køen å jobbe fast for oss.
Kristin sier at det føles veldig godt å jobbe istedenfor å stå i kø.
På en vanlig fredag kunne hun tidligere dra hjemmefra kl 6.30 på morgenen for å komme langt fram i køen. Etter å ha stått i kø og hentet mat, kunne klokken fort bli 12.30.
Å jobbe gir en meningsfull følelse. Det er godt å føle seg "fortjent" til å ta med mat hjem, og å hjelpe andre.
Kristin ser utover deler av køen, fra kontorvinduet.
Når hun forteller hva Fattighuset har betydd for henne, så er hun klokkeklar på at det har betydd veldig mye.
Det gir en romsligere økonomi, og tar vekk store bekymringer.
i tillegg så har det åpnet opp god gode vennskap og en sterkere sosial omgangskrets.
Hun mener at det er utrolig viktig for mange mennesker at Fattighuset eksisterer.
På fredager kommer det flere hundre mennesker til oss for å hente mat.
Mange synes at det er veldig ydmykende å behøve å oppsøke oss.
Den første gangen er verst, og det er mye smerte og skamfølelser som kommer til syne.
Vi tar i mot alle som kommer hit med stor respekt, og vi gir alle den tiden de trenger. For noen er det godt å sette seg ned og prate og forteller litt om seg selv. Vi ønsker å møte alle som kommer hit på en god og trygg måte.
Det er veldig godt å vite at det hjelper mange å komme hit. Det å hente mat kan være helt avgjørende i krisesituasjoner, eller over lang sikt.
Helst skulle vi ønsket at det ikke var behov for oss.
At det ikke fantes fattigdom.
At man ikke trengte å føle seg mindre verdt, utestengt fra et "vanlig liv" på grunn av økonomisk svakhet, eller å føle på skamfølelsen det gir å ikke ha samme muligheter som "alle andre".
Ingen mennesker velger dette selv. Hvert eneste menneske har en historie, og hos oss møter vi mange som har veldig tunge ryggsekker.
Vi er takknemlige for Kristin og alle frivillige som bruker tiden sin på å hjelpe til på Fattighuset.
Uten dere hadde vi ikke kunnet eksistert.
Vi er også takknemlige for alle som donerer til oss. Uten dere hadde vi heller ikke kunnet drevet Fattighuset.
Der gjør alle sammen, en forskjell.
"Min kjærlighet ligger i omsorg
for de fattige, så vær nær dem, og
Jeg skal være nær dere. "
- Hadith
