En koselig prat med Unni

Vår kjære Jerry og Unni!

Jerry er styremedlem på Fattighuset, og har som ansvarsoppgave å ha kontakt med  som tilbyr oss kulturopplevelser, og andre opplevelser. 

Unni har spredd glede, god ledelse og trygghet på Huset siden 2007. Hun var her først noen ganger som bruker, og hentet mat. 
Hun ville gi noe tilbake for alt hun fikk, og spurte en som jobbet her om det var bruk for henne. "Ja, kom når som helst" fikk hun til svar. 

Etter at hun mistet sønnen sin noen år tidligere, hadde hun sittet mye hjemme og grublet. Tiden ble lang, og tankene var ikke gode. 

Da hun begynte å jobbe på Fattighuset, opplevet hun å være til nytte. Unni begynte å jobbe i det små, og plutselig var hun på jobb hver eneste dag. 
Allerede i mars året etter, 8 mnd etter at Unni begynte å jobbe her, ble hun valgt inn i styret. 

Hun var godt likt, og gledet seg til hver dag på jobb. 

Da Unni begynte i styret, var det lite penger på Fattighus-kontoen. 
Hun forteller om hvordan de danset av glede, en jul de hadde fått inn kr 90 000. Smilet når hun forteller om den jula, viser tydelig at det har satt gode spor. 
De årene Unni satt i styret, ble økonomien gradvis bedre. Hun tror det skyldes at flere fikk vite om Fattighuset, og givergleden hos folk ble større. 
Unni er en beskjeden og ydmyk kvinne, og sier "jeg gjorde mitt beste". 
Skal vi tro det folk sier om henne, var hennes beste mer enn godt nok. 

En historie Unni husker godt, skjedde mens hun satt i styret. 
En mann som kom for å hente mat, ønsket å hente til seg og en venn. Han fikk beskjed om at han måtte ha med seg skriftlig godkjenning av vennen sin for å hente ekstra mat, og han hadde blitt veldig opprørt av dette. 
"Han kom opp til meg, og var både sint og frustrert", forteller Unni. 
Så sier hun til han "vil du ha en klem?". Nei, det ville han ihvertfall ikke ha. 
"Kan jeg få en klem av deg, da", spurte Unni. Ja, det kunne hun få. 
Så delte de en klem, og det tok brodden vekk fra situasjonen. 

På grunn av sykdom, kunne ikke Unni jobbe mer på Fattighuset, på en god stund. 
Nå er hun tilbake hos oss en dag i uka, og setter akupunktur. 

Velkommen tilbake, Unni! 

Benedicte og Unni

Vietnam hjelpen

Tu tam på Fattighuset. Leder Phuong Hanson på midten av bildet

I dag har vi hatt et hyggelig besøk fra Tu tam - NorgeVietnamhjelpen (link til Facebook siden deres).
Tu tam er vietnamesisk og betyr "Fra hjertet eller veldedighet", og det er nettopp det hovedformålet deres er.

Tu Tam er en veldedig organisasjon på samme måte som Fattighuset. De samler inn penger via salg av mat eller direkte innsamlinger som går uavkortet til å hjelpe fattige i Vietnam og nærliggende land. Alle som jobber for Tu tam jobber på frivillig basis og er dermed ulønnede.

Tu tam selger mat på gata i Oslo 4-5 ganger i året på forskjellige arrangementer, støtt gjerne opp om de hvis dere ser de :)

Phuong Hanson, leder i Tu tam, forteller at de støtter fattige i Vietnam med alt i fra lege besøk og operasjoner, til oppbygninger etter tyfoner og oversvømmelser. I fjor donerte de over 200.000,- til tre forskjellige provinser i Vietnam for oppbygging etter en tyfon i oktober. I år har de ordnet med øyneoperasjoner til 18 barn med dårlig syn.

For tiden samler de inn til en dialysemaskin til et sykehus i Myanmar.

Eva Helen (vår hoved bloggist) viser frem den nye trallen vår

Jekketralle sparer mange for tunge løft

Tilbake til norske trakter så har Fattighuset vært så heldig å få donert penger til en jekke-tralle.

Vi hadde et blogginnlegg i november hvor vi spurte etter en jekketralle, og var så heldige at vi ble kontaktet rett før jul, hvor en av våre fantastiske givere ønsket å donere penger til nettopp en jekketralle.

Grunnet mye å gjøre i julestrien tok det oss litt tid, men vi er nå heldige eiere av en jekketralle som gjør mye av jobben vår enklere.

Tusen takk til deg som ga, og til alle andre givere som gjør at vi har mulighet til å hjelpe så mange som vi gjør :)

Takknemlighet er hjertets hukommelse

                                 Abbè Cucurron-Sicard

Et skikkelig koseintervju

Møt vår kjære Sverre Rusten, styremedlem og medieansvarlig.

Etter at avisene begynte å skrive om Fattighuset forrige torsdag, har det stormet godt rundt Sverre. 

-  forrige torsdag var en tøff dag på jobben, sier Sverre. 
Det ble så mange intervjuer med aviser, radio og tv, at jeg mistet tellingen. 
Mange kritiske spørsmål kom fra alle kanter. 
- jeg er egentlig bedre å håndtere vanskelige perioder, enn gode perioder. 

Sverre har vært en del av Fattighuset siden slutten av 2002. I 2004 ble han en del av styret for første gang, den gangen det het "Husgruppa". 
Siden har han vært ut og inn av styret og andre verv, flere ganger. 
Innimellom har han hatt noen hvileår fra vervene. Da har han  vært bruker av Huset vårt, som vanlig medlem. 

For bare en måneds tid siden ble Sverre medieansvarlig for Fattighuset. 
Da vår forrige medieansvarlig måtte trekke seg, falt det helt naturlig for Sverre å ta over oppgaven selv. 
- jeg kunne ikke be de andre om å gjøre det, derfor valgte jeg å ta oppgaven selv. 

Men, Sverre hadde ikke sett for seg at det skulle storme på denne måten. 
- vi pleier å få langt hyggeligere oppmerksomhet enn det vi har fått den siste uka. 
Når det er sagt, så har jeg fått mye støtte og oppmuntringer fra mange den siste uke, og det er veldig godt, sier Sverre. 

Men, Sverre... Hva er det beste med Fattighuset?

- alle de pene damene! sier Sverre kontant, og ler godt. 
Ellers er det den gode stemninga på Huset.

Hvordan ser Fattighuset ut for deg, fremover? 
Vi har noen utfordringer med å bevare vårt gode navn og rykte. I det lange løp vil vi klare å takle utfordringene. 

Enten krymper du og gjemmer deg 

eller så retter du ryggen og kaster deg ut i det. 

Jeg lærte at det var bedre for meg å kaste meg i det.

Minnie Driver

Hverdagen går videre på Fattighuset. 

Bjørn og Tove lager mat på kjøkkenet, som serveres til frivillige og medlemmer på "Huset". 

Vi har delt ut masse mat i uka som var, og behovet er stort. 
Vi har fått inn mye forskjellig mat fra forskjellige steder, og det er fremdeles mye julemat som kommer inn til oss. 
Pepperkaker og medisterkaker er det veldig mye av, så det er gode tider for de som liker det godt. 
Vi ligger alltid et lite skritt bak høytidene.

Bjørn er en av sjåførene våre, og her holder han på å tømme bilen for matvarer. 

Klær deler vi ut på mandager og tirsdager, og vi har godt med vinterklær for tiden. 
Et luksusproblem, vi ikke klager over. 

Vi har midlertidig måtte si stopp for klesinntak, til vi har fått ut en del av det vi har. 

Tusen takk, til alle som har donert oss gode og varme vinterklær! 

Vi fra Fattighuset 

ønsker dere 

en fantastisk god helg! 

Eventyrlig på Langedrag

Vi var en gjeng fra Fattighuset som reiste fra et snøfritt Oslo til eventyrlig vinter på Langedrag, i romjula. 

Da vi stoppet i Nesbyen for å ta kjettinger på hjulene til bussen, kriblet det i mange mager. Flere av de inviterte, hadde aldri vært på fjellet før.
Å kjøre oppover, mens landskapet ble snøhvitt og naturen ble villere, var magisk. 

Etter at vi hadde installert oss på koselig rom og fått deilig middag servert, var det klart for kanefart. 

Å sitte i sleden, mens uværet Urd dro seg til, og det ble mørkt ute, var fantastisk. Å kjenne den iskalde vinden i kinnene, mens vi var ute den første kvelden, føltes som å være i en annen verden. Det var overveldende, godt, uvant, spennende, og det var smilende fjes å se overalt. 

Til hvert måltid kom vi til dekkede bord, med utrolig god mat. 
Hjemmelagede rundstykker til frokost, lekkert dandert mat, og bare god stemning. 
Vi gledet oss til hvert eneste måltid, og vi fortsatte å spise en god stund etter at vi egentlig var mette, så godt som det var. 

..også, knitrende peis i spisestua, da... Bare herlig! 

Koselig stemning i peisstua..

Varmestue med bålpanne, godt å varme seg mens vi ventet på tur. 

Vi fikk sitte på i slede bak disse utrolige herlige hundene. 
Det var vanvittig fint og vakkert, og helt spesielt å sitte på i hundesleden. 
For noen hunder! Og sledeførere! 

Utsikten fra sledetur... 
Bare vakkert! 

Noen var så heldige å få seg en tur med snøscooter, også.. 

Hver eneste dag, var fylt med opplevelser fra tidlig til sent. 
Det er med ydmykhet vi hele tiden merket alt gode som ble gjort for oss. 

På morgenene fikk vi lov å være med på morgenstell av dyrene. Vi kunne være med i fjøset, eller til hundene.

27 hunder, med hvert sitt lille hundehus. 

Snakk om kosehunder...
De var så glade for kos, at det var vanskelig å gå fra dem. 
Virkelig stas! 

Anne Grethe, frivillig på Fattighuset, koser seg med hundene. 

Litt usikkert om de "små" yak-oksene ville kose eller måle krefter, men helt sikkert er det at de er sterke. 
Det er liksom bare å flytte seg, når de kommer og dytter å en med hodene sine. 

Sånn ja, bedre å dytte litt på en som er på samme størrelse. 

Kristin har fått seg en liten due-venn.. 

Flotte gaupa! 
Gaupene gikk helt inntil gjerdet, og fikk følelsen av å være veldig nære dem. 
Veldig spesielt... Og fint! 

Tuva mater gaupene...

Fjellrev

Geitekos.. 

Å, så godt å få litt kos.. 

Grisen Emma

Mating av villsvin

Moskus

Vi fikk alle sammen, mate elg. 
Gode, varme elgemulen.. 

Har du sett noe så vakkert? Rolige, fine, stolte, elgene.. 

Da vi var på Langedrag, ble det snakket litt om favorittdyr. Hvilket favorittdyr har de som jobber med dyrene, og hvliket dyr vi ville føle "snakket til oss"?

Skriver av bloggen fikk et ekstra hjerte for elgen, og syntes det var mest stas. 
Skulle veldig gjerne hatt mer tid sammen de. Snodig hvordan man føler seg tiltrukket av noen dyr.
Noen falt for gaupene, noen falt for ulvene.. 
Og elgene er minst like heftige, synes andre! 

Visste du at reinsdyrene til julenissen bor på Langedrag når de ikke er ute på nisse-oppdrag? Det gjør de, og vi møtte dem! 
Selveste nissen kom, også. 
Vi spiste grøt på loven, og barna fikk både godteposer og kosedyr.

Skal fortelle at det var koselig, å sitte på høyballer på låven, men vakker og stemningsfull julemusikk i bakgrunnen.

Kjære, alle dere på Langedrag...
Dere skapte noen magiske romjulsdager for oss. 
Takk for gjestfriheten, omtanken, og all gleden dere ga oss. 
Vi dro hjem med varme hjerter og gode minner. 
Dette kommer vi ikke til å glemme. 

Tusen takk, dere har gjort en forskjell!