tirsdag 10. januar 2017

Eventyrlig på Langedrag



Vi var en gjeng fra Fattighuset som reiste fra et snøfritt Oslo til eventyrlig vinter på Langedrag, i romjula. 

Da vi stoppet i Nesbyen for å ta kjettinger på hjulene til bussen, kriblet det i mange mager. Flere av de inviterte, hadde aldri vært på fjellet før.
Å kjøre oppover, mens landskapet ble snøhvitt og naturen ble villere, var magisk. 



Etter at vi hadde installert oss på koselig rom og fått deilig middag servert, var det klart for kanefart. 


Å sitte i sleden, mens uværet Urd dro seg til, og det ble mørkt ute, var fantastisk. Å kjenne den iskalde vinden i kinnene, mens vi var ute den første kvelden, føltes som å være i en annen verden. Det var overveldende, godt, uvant, spennende, og det var smilende fjes å se overalt. 



Til hvert måltid kom vi til dekkede bord, med utrolig god mat. 
Hjemmelagede rundstykker til frokost, lekkert dandert mat, og bare god stemning. 
Vi gledet oss til hvert eneste måltid, og vi fortsatte å spise en god stund etter at vi egentlig var mette, så godt som det var. 

..også, knitrende peis i spisestua, da... Bare herlig! 


Koselig stemning i peisstua..



Varmestue med bålpanne, godt å varme seg mens vi ventet på tur. 



Vi fikk sitte på i slede bak disse utrolige herlige hundene. 
Det var vanvittig fint og vakkert, og helt spesielt å sitte på i hundesleden. 
For noen hunder! Og sledeførere! 



Utsikten fra sledetur... 
Bare vakkert! 



Noen var så heldige å få seg en tur med snøscooter, også.. 



Hver eneste dag, var fylt med opplevelser fra tidlig til sent. 
Det er med ydmykhet vi hele tiden merket alt gode som ble gjort for oss. 



På morgenene fikk vi lov å være med på morgenstell av dyrene. Vi kunne være med i fjøset, eller til hundene.

27 hunder, med hvert sitt lille hundehus. 



Snakk om kosehunder...
De var så glade for kos, at det var vanskelig å gå fra dem. 
Virkelig stas! 



Anne Grethe, frivillig på Fattighuset, koser seg med hundene. 


Litt usikkert om de "små" yak-oksene ville kose eller måle krefter, men helt sikkert er det at de er sterke. 
Det er liksom bare å flytte seg, når de kommer og dytter å en med hodene sine. 


Sånn ja, bedre å dytte litt på en som er på samme størrelse. 




Kristin har fått seg en liten due-venn.. 


Flotte gaupa! 
Gaupene gikk helt inntil gjerdet, og fikk følelsen av å være veldig nære dem. 
Veldig spesielt... Og fint! 


Tuva mater gaupene...


Fjellrev


Geitekos.. 


Å, så godt å få litt kos.. 


Grisen Emma


Mating av villsvin



Moskus



Vi fikk alle sammen, mate elg. 
Gode, varme elgemulen.. 


Har du sett noe så vakkert? Rolige, fine, stolte, elgene.. 


Da vi var på Langedrag, ble det snakket litt om favorittdyr. Hvilket favorittdyr har de som jobber med dyrene, og hvliket dyr vi ville føle "snakket til oss"?

Skriver av bloggen fikk et ekstra hjerte for elgen, og syntes det var mest stas. 
Skulle veldig gjerne hatt mer tid sammen de. Snodig hvordan man føler seg tiltrukket av noen dyr.
Noen falt for gaupene, noen falt for ulvene.. 
Og elgene er minst like heftige, synes andre! 


Visste du at reinsdyrene til julenissen bor på Langedrag når de ikke er ute på nisse-oppdrag? Det gjør de, og vi møtte dem! 
Selveste nissen kom, også. 
Vi spiste grøt på loven, og barna fikk både godteposer og kosedyr.

Skal fortelle at det var koselig, å sitte på høyballer på låven, men vakker og stemningsfull julemusikk i bakgrunnen.


Kjære, alle dere på Langedrag...
Dere skapte noen magiske romjulsdager for oss. 
Takk for gjestfriheten, omtanken, og all gleden dere ga oss. 
Vi dro hjem med varme hjerter og gode minner. 
Dette kommer vi ikke til å glemme. 

Tusen takk, dere har gjort en forskjell! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar